onsdag 3. november 2010

Å skli i oppoverbakke


Lenge før Renessansens tid innså en skuffet menneskehet at drømmen om å fly under åpen himmel kun ble en realitet under en god natts søvn. Det fantes ingen hensikt i å protestere mot selvfølgeligheter.

Ordet renessanse betyr gjenfødelse. Dette var en tidsperiode der det ble laget nye spilleregler for gamle spill og den eneste regelen som ble vedtatt var at det ikke fantes noen. Leonardo da Vinci utfordret naturlovene og beviste at regler var til for å brytes, selv i år 1400 e.Kr. På denne tiden ble datidens selvfølgeligheter sett på som utfordringer og det umulige skulle vise seg å bli mulig. Vår tunge, trege og vingeløse art skulle fly.

Leonardo da Vinci verken ønsket å ha eller hadde beina godt plantet på jorda og derfor gjorde han om verden til en scene der underverker skulle fremføres. Da Vinci viste liten respekt for tidligere selvfølgeligheter og utfordret tidligere vedtatte sannheter.

Dette bildet fascinerer meg fordi det ikke bare er en skisse av et av verdens første fly, men av en ny tenkemåte og en ny forståelse av naturkreftene. Det illustrerer mulige umuligheter og får meg til å tvile på menneskehetens selvfølgeligheter.


Er det virkelig umulig å skli i oppoverbakke?


Bilde hentet fra walldesk.net

tirsdag 28. september 2010

Tilstedeværelsesforenklingsimprovisasjon


Tre ord på til sammen 40 bokstaver som leder deg til det etterlengtede reisemålet suksess.

Tilstedeværelse er nøkkelen til lidenskap og derfor ville en tilværelse uten tilstedeværelse være å kaste skattekartet til fordel for Se og Hør og dermed gå glipp av ditt livs største  oppdagelse, nemlig oppdagelsen av lidenskapen din. Det er tilstedeværelsen som gir deg muligheten til å oppdage det magiske i sjenerte øyeblikk som dukker opp i hverdagen. Si meg, hvordan skal du oppdage din store interesse for andregradslikninger dersom du sitter på Facebook når ditt livs kjærlighet entrer scenen?

Forenkling avslører skjønnheten over det helt enkle. Sannheten er den at alt opprinnelig var ganske enkelt. Så kom menneskene og innførte begreper som kjærlighet, forventninger og sjalusi inn i den enkle hverdagen. Albert Einstein sa engang ”gjør alt så enkelt som mulig. Men ikke enklere”. Det er utallige situasjoner der vi bør være så lite originale som å innse at det enkle ofte er det beste, og det visste vi lenge før Rema 1000 forsto det. Forventninger fra både deg selv og andre resulterer ofte i at du sitter fast i søknen etter en avansert og nyskapende vei som ikke finnes på kartet over hovedveier og dermed beveger du deg ikke fremover i det hele tatt. Svaret er å gjøre det enkelt, men samtidig utfordre deg selv.

Improvisasjon er et innblikk i det levende og fortryllende, i livet og livsgleden. Å improvisere er fallskjermen din som gjør landingen litt lettere dersom du bestemmer deg for å handle mot alle dine instinkter og hoppe ut av et fly 2000 meter over bakken. Det er ikke noen andre fremføringer som krever like mye tankemyldring som improviserte fremføringer, men det er en hverdagsspenning som tilfredsstiller menneskers konstant tilstedeværende jakt på spenning. Ved improvisasjon gjør du øyeblikket til ditt eget, du utfordrer deg selv og du har muligheten til å koreografere hele showet på egenhånd. Det er nå det er viktig å holde det enkelt, men likevel utfordre deg selv og prøve nye ting.


Hvem ville trodd at livets manus lå skjult i 40 bokstaver?


Bilde hentet fra http://rlv.zcache.com/vintage_i_love_math_ringer_t_shirt-p235409123262365859qr2x_400.jpg

tirsdag 21. september 2010

Kvinne punktum


Hva som fyller tomrommet etter at punktumet er blitt et faktum, avhenger av hvem som leser dette beskjedne blogginnlegget, hvor de kommer fra og hvilken tid de representerer.

Er det er stilig silhuett, med lange ben og en slank figur, sittende på en oppmerksomhetskrevende motorsykkel, som er ensbetydende med selvstendighet, som dukker opp i tankene dine? Forekommer ordet kvinne bare som en pakkeløsning i tankene dine, hånd i hånd med et ryddig kjøkken, 5 lydige barn og ferdiglaget middag? Eller er ordet kvinne et ord på linje med Jomfru Maria, frodighet og fruktbarhet?

Kvinneidealet i middelalderen var en morsfigur som oste av både omsorg og former, samtidig som hun ikke skulle lokke frem tanker og lyster om fysisk kontakt. Kvinneidealet var en hellig og ren skapning, og derfor ble ofte kvinner fremstilt som kroppsløse på malerier, fordi kroppen ble sett på som noe negativt. Denne middelalderens versjon av Super Woman har opplagte røtter i dyrkingen av Jomfru Maria.

Over 1000 år senere er tankene om kvinnen fullstendig snudd på hodet. Vi finner flere og flere kvinner som har valgt den selvstendige stien i møte med livets veikryss, og det er andre som allerede i barnehagen bestemte seg for at babyer er ekle, akkurat som klengete gutter og sussing. Det er heller ikke uvanlig at kvinner legger tanken om barn fra seg på øverste hylle, bak noen gamle kasser med fillete ukeblader og et par spindelvev, og ikke finner igjen denne tanken før det er for sent og barn ikke lengre er en oppnåelig mulighet. Vi jenter skal ut og se verden, hoppe i fallskjerm og kjøre motorsykkel frem og tilbake til skolen. Vi skal gjøre karriere, vi skal skaffe oss et liv, og ett eller annet sted innimellom der, om det i det hele tatt er noe plass innimellom der, så kanskje et barn får plass.

Kanskje.

Bilde hentet fra www.nationalgallery.uk

tirsdag 14. september 2010

Den lille forskjellen som ble en bestselger


Vi kjenner alle til historien om Walt Disneys mesterverk, Askepott. Eventyret svært få har blitt fortalt på sengekanten, derimot, er historien om den gangen den gode feen utstyrte Askepott med en manns tankegang og instinkt fremfor en ballkjole og et par glassko.

Det er omtrent nå Askepott tørker tårene, tar på seg bootsene og stjeler en hvit hest. Hun ankommer slottet med vind i håret og en dunst av hest svevende rundt seg. Hun får øye på prinsen, grer fingrene gjennom håret med en likegyldig bevegelse og ber han opp til dans med et skjevt smil om munnen. Hun har behagelige sko og de danser i timevis uten stans. Klokken passerer tolv uten at Askepott bryr seg, for det å passe tiden er verken interessant eller prioritert akkurat nå. Hun tar farvel med prinsen halv fem om morgenen og fordi hun kledde seg etter komfort og ikke utseende, sitter skoene hennes godt på og hun unngår å måtte traske hjem med bare én sko. Hun ser heller ikke vitsen med en mystisk sorti, hun er fullt klar over at hun er drømmekvinnen og at prinsen knapt kan vente med å se henne igjen.

Når Askepott kommer hjem, tar hun frem en plastpose og pakker de eiendelene hun vil få bruk for: en sliten tannbørste og et skift med undertøy. Før hun slenger ytterdøren igjen med all sin kraft på vei ut, roper hun ut beskrivelser av stemoren og stesøstrene sine som er langt fra passende å skrive ned i en skolesammenheng som denne. Hun tar den stjålne hesten, rir opp til slottet, frir til prinsen og flytter inn.

Walt Disney kjente selvfølgelig til dette stuntet fra den gode feen, men han var en dreven forretningsmann og visste hvilken versjon folk ville ha. Foretrekker vi nå, 60 år senere, fortsatt Disneyversjonen av Askepott?

Picture from http://www.vintagetshirtstore.com/

fredag 28. mai 2010

Full fart på stedet hvil


Da vi fikk i oppgave å skrive et innlegg om språkutvikling og slang, slo det meg hvor mange likheter dette emnet hadde med mitt forrige innlegg. I ”Dum sau” forsøkte jeg å belyse kvinnesyn og kjønnsroller med utgangspunkt i tekster skrevet for rundt hundre år siden. En persons språkbruk forteller mye om hans/hennes verdisyn og holdninger til medmennesker. På den tiden ble kvinner omtalt som dumme dyr, uten annen hensikt enn å behage mannen. Men er det ikke akkurat det samme dagens ungdomsspråk uttrykker, der både ”bitch”, ”chick” og ”broes over hoes” er blitt hverdagslige uttrykk i mange ungdomsmiljøer her i Osloområdet?

I min egen omgangskrets er det i stor grad guttene som bruker slang. Jentene bruker kun utbredte slanguttrykk som i stor grad formidler stemninger og relasjoner. Guttene derimot, tar i bruk sterkere ord, ofte for å markere status eller for å benevne både hverandre, jenter eller tilfeldige forbipasserende. Disse uttrykkene er ofte seksualiserte og nådeløse, og går langt over streken i forhold til normal omgangsform. Denne forskjellen mellom gutter og jenter kan kanskje forklares ved at det er statusgivende blant gutter dersom man tøyer grensene og er det som på god slang kalles en ”bad boy”.

Dette er igjen en tydelig parallell til tidligere tiders forhold mellom mann og kvinne. I datidens litteratur var det ikke sjeldent at gutter som ikke kom under betegnelsen ”mors beste barn”, fikk de mest attraktive jentene. I dag kan vi se at dette mønsteret i liten grad er forandret, og på kinolerretet kan vi stadig være vitne til at BH-størrelsen er viktigere enn IQ-en idet klassens pøbel erobrer klassens peneste og mest uskyldige jente.

Ungdommens bruk av slang illustrerer på mange måter at dagens ungdomskultur bærer preg av de samme holdningene og kjønnsrollene som dominerte for 100 år siden.

Er verden et hamsterhjul, hvor vi tror vi beveger oss raskt fremover, men egentlig står på stedet hvil?

Bilde hentet fra www.shrink4men.wordpress.com

torsdag 27. mai 2010

Dum sau


Mannen plasserte sauen på kjøkkenet. Slik som hans far og hans fars far hadde gjort. Han anså valget av sauens beite som det mest selvfølgelige i hans enkle tilværelse. Om ikke gjenstander som forsyner deg med både mat og drikke hører til på kjøkkenet, kunne han ikke forstå hvor de ellers hørte til.

Vektløfterkonkurransen hadde resultert i en østfrisisk melkesau, som mannen nå iakttok fra sin faste plass ved kjøkkenbordet. Han førte et par fingre over haken i en tenkende sirkelbevegelse. De furede fingertuppene var ikke lenger i stand til å irriteres av de robuste skjeggstubbene som dekorerte en værbitt hake.

Sola hadde allerede gått for å pusse tenner og ta på pysjen, men mannen måtte likevel myse. Den hvite ullen lyste opp hvert  et slitent ansiktstrekk med sin uskyld. Han ville ta del i denne hvite evigheten som omga sauen, men som enhver skapning viker unna en innpåsliten kaktus, vek sauen unna mannens kontaktsøkende kinn. Dette kunne ikke mannen forstå.

Sauen ble sky og rastløs. Mannen var klar over at sauer var flokkdyr, men han kunne ikke se det problematiske ved å danne en flokk bestående av to deltakere; han og vektløfterpremien hans.

Etter 12 dager tenkte mannen det var på tide å dusje og skifte klær etter vektløfterkonkurransen. Etter3 minutter kom han nesten ferdigdusjet inn på kjøkkenet i en nesten ren skjorte, med en nesten nybarbert hake, men sauen var borte. Han så forvirret på ytterdøren som stod åpen og rammet inn klovspor som kunne følges ut til den frodige enga.

Mannen myste inn i det mørklagte kjøkkenet i forsøk på å skimte sin faste plass ved kjøkkenbordet. Han så ut av vinduet og kunne ikke føle annet enn medfølelse for den dumme sauen.

Han var glad for at han selv ikke var en uvitende østfrisisk melkesau som ikke forstod noen ting!

Bilde hentet fra www.flickrCC.com

torsdag 15. april 2010

Grenseløse grenser

Livets nødutgang: vinduet i fjerde etasje


Å håndhilse på nye fenomener er alltid spennende, og introduksjonen av mikronovellen i Aftenpostens artikkel ”Seksfiksert” var intet unntak. Denne skrivemåten er fortelleren av det usagte og de seks bokstavene blir dine nyinnkjøpte byggeklosser. Slottet derimot, må du bygge på egen hånd. Eller kanskje du heller ønsker å bygge et rekkehus? Eller en laftehytte, eller en utedo, eller kanskje en trehytte, gjemt oppe blant de drømmende trekronene?

For omtrent 20 952 timer siden kom jeg over ordenes usagte språk, som fortalte en uskrevet historie som var minst like spennende som bokstavene i svart på hvitt. Dette er grunnen til at mikronovellen fascinerer meg. Jeg liker måten man kan leke med ordene på, om det så er gjemsel, sisten eller boksen går. 

Uavhengig av om vi sitter eller står når vi går på do, er vi utstyrt med en unik fantasi. Mikronovellen gir deg godstolen foran peisen, som du kan sette deg godt til rette i før du løfter et barnebarn opp på hvert kne og begynner å fortelle. Dette er en ny verden hvor grensene er satt av en grenseløs fantasi.

Å skrive en mikronovelle handler om å smake på et ord, smake på et annet og når et tilsynelatende beskjedent ord eksploderer i munnen din som pop rocks og bruspulver, velger du det. 

Det er dette som er en mikronovelle!

Bilde hentet fra www.flickrCC.com